Et stort og entusiastisk publikum fylte atter en gang Asker museum til randen, til glede for artister og arrangører.

Det var forventning i salen, for kveldens hovedartist Bengt-Ole Nordström er et kjent navn innen visebevegelsen, og man vet han kan ha litt av hvert å by på av overraskelser. Denne gang hadde han med en medspillende trubadur, gitarist og sauegjeter, Gunnar E. Larsen.

Bengt-Ole har et formidlingstalent av de sjeldne, og å høre ham synge ”Drømmen om Gun” av B. Ahlfors kan jo gjøre noen og hver betenkt; den høres selvopplevd ut! Evert Taubes ”Vidalita” var også en liten perle av en sang, i all sin enkelhet. Ellers morsomt å høre en ukjent og ganske annerledes Prøysenvise – ”Et lite kjærtegn”.

Gunnar E. Larsen sto for halve kveldens program, og særlig merket vi oss ”Blir det poesi ta slik” av Birger Jørstad og visen om skipet Hortensia. Særlig siste, sunget på saftig dialekt med et uendelig antall vers, var imponerende. At han og Bengt-Ole fungerte godt sammen som musikere foran et begeistret publikum var det ingen vil om!

Som vanlig forsøker vertskapet å etterkomme ønsker fra publikum, og de kan være så ymse. Denne gangen ble en dansk skillingsvise,”En svensk konstabel i Sverrig” fremført. Liv Stenersen hadde etter mye leting funnet sangen, og sang den på dansk til publikums begeistring. Hun fremførte også ”Herremanden” av J.H Wessel, som er en ganske akrobatisk sang hva melodien angår! Den er skrevet i wienerklassisk stil en gang rundt 1760, så klassisk sangskolering kan komme til nytte også i visesang!

Et veldig hyggelig avbrekk i alle visene er det når Marit Grefberg kommer på banen med sine dikt og historier. Hun har en formidlingsevne som griper tilhøreren, og det uten store fakter eller mye teater. Det er en lise å lytte til ord fremført så enkelt og godt.

Vertskapet takker sitt publikum for trofast oppmøte og lang utholdenhet, og håper at minst like mange blir å se 3. juni kl 18.30; da blir det sang, spell og dans under åpen himmel.