Louis Jacoby, 28. oktober
I den tid vi har drevet Fyrlykta på Asker museum har det aldri vært flere besøkende enn denne kvelden! Vi gikk tom for stoler, hvilket sier alt om hvor populær Louis Jacoby er for mange.
Han skapte en hyggelig kveld med en miks av kåserier og viser; noen kjente og noen var fra hans siste CD ”Puslespill”. Jacoby har en befriende lun og enkel stil både i dikt og fortellinger, hvor han får sagt mye med ganske enkle ord og mye selvironi. Han kan kunsten å bruke humor, særlig i sine fortellinger om det annet kjønns egenart! Men ingen ler vel mer enn damene selv. Han er heller ikke nådig mot seg selv, hverken som sykehuspasient eller bruker av alternativ medisin.
Jacoby ble nylig tildelt Wildenvey’s-posesipris for 2009, og i den forbindelse startet vertskapet kvelden med å synge et par av Wildenveys tonsatte tekster, og Marit Grefberg leste et par muntre dikt.
Et fornøyd publikum kunne trekke frisk kveldsluft etter en svært hyggelig kveld!

Louis Jacoby på vår scene

Publikum 1

Publikum 2
Folkemusikk;-14. oktober
Øyvind åpnet det hele med munnharpe og noen stev han selv har laget, og publikum fikk raskt være med i et stort knippe kjente (og kjære ?) allsanger i folkevisetradisjon.
Våre to gjester Ingunn Bjørgo og Harald Velsand serverte et variert knippe låter; Ingunn bl.a med en egenkomponert brudemarsj som var en fryd for øret, og Harald kom med mange historier i tillegg til slåtter knyttet opp mot Hadelandsfiguren “Wergelandsgutten”. Det var interessant historikk han satt inne med, noe han også har gitt ut i bokform. Det var ellers morsomt å møte torader-eleven Bjørg Bjerknes i samspill med mesteren Ingunn.
Vertskapet Liv og Øyvind benyttet seg av de gode musikere ved fremføring av noen folkeviser, bl.a den vakre svenske “Jag vet en dejlig rosa” i tostemt versjon. Marit Grefberg leste Jacob Sande og ikke minst eposet Fanitullen, så salen satt som fjetret.
Vi hadde ”Åpen scene” og fikk noen morsomme overraskelser! Vigdis Thrane fra Drammen viseklubb gjorde noen sanger og spilte noe selvlaget også, og hun er et godt eksempel på hvor god medisin musikk er. Med Vigdis kom Kasia fra Polen, og hun hadde med seg fela og framførte en polsk folketone. Liv møtte Kasia på Sandvika stasjon en gang hun var gatemusikant for et år siden, og kunne raskt høre at denne jenta kunne spille.
Dertil dukket Torgeir Melien opp med toraderen, og framførte bl.a en pols. Det er flott at artister som har deltatt tidligere dukker opp slik, for Torgeir var med på arrangementet i juni også.
Det ble en trivelig kveld med løs snipp og et publikum som hygget seg!
Som Øyvind ropte etter Ingunns brudeslått: “Det er så jeg får lyst til å gifte meg!”
Vi kan slå fast at effekten effekten av god musikk er stor!

Harald og Ingunn

Ingunn og elev Bjørg

Vigdis og Kasia
Cornelis Vreeswijk;- 23 september
Det viste seg å bli en meget vellykket blanding av saftige historier og slentrende sanger da Øyvind Bryde og Paul Karlsen entret scenen i et vekselbruk mellom artistene. Særlig historiene er slike man ikke får høre med mindre man har opplevd dem, og Paul Karlsen som var impressario for Cornelis, sitter som nummer èn i så måte. Han fikk virkelig erfare medaljens bakside ved en dyktig artist, men har en befriende humoristisk måte å fortelle på.
Unge Bryde var et behagelig møte,- med sin gode stemme, innlevelse og gitarspill. Han ga til beste en raus porsjon Vreeswijk sanger,- med hovedvekt på de lyriske. Han hadde også med seg seg en dyktig gitarist, Christian Enger, til å fylle ut lydbildet. Dessuten dukket Øyvinds mor, Sølvi Bryde opp, og hun kunne også fortelle en del historier om Vreeswijk fra sitt journalistiske virke. Lederen i vise- og låtskriverklubben “Nye skalder” (Oslo), Amund Bjønnes, hadde innslag på “Åpen scene” med egne viser; fine tekster og gitarspill og varm, god visesangerstemme.
Igjen hadde vi fullsatt sal og et entusiastisk publikum som moret seg.

Paul Karlsen, med C.Enger og Ø.Bryde bak

Amund Bjønnes på Åpen scene

Utsnitt av publikum
Vidar Sandbeck- , 26.august
Sesongen er åpnet etter en vellykket start med Vidar Sandbeck som tema, og hvor husets eget vertskap,- Liv og Øyvind sto for underholdningen.
Gode medhjelpere var Per Klev på trekkspill, skuespiller Marit Grefberg, og Anne Marie Hygen som leste tekst.
Vi hadde lagt oss i selen for å servere noen godbiter utenom det vanlige, og publikum fikk seg nok en og annen overraskelse når sanger ble lest som dikt og dramatisert i stedet for sunget på vanlig vis. Øyvind debuterte som skuespiller denne kvelden, godt hjulpet av en opplagt Marit i netting-strømper! Den damen vet hvordan man forfører ”bønder i by’n”…..
Dypest inntrykk gjorde kanskje likevel ”Tankekors”, som er den siste sangen Sandbeck skrev, og uten den vanlige sandbeck’ske humor.
Gode medhjelpere er med å gjøre visekveldene til en trivelig opplevelse, og kveldens to, Anne Marie Hygen og Øyvind Jahr, fikk en liten påskjønnelse i form av en vinflaske, som takk for verdifull innsats. Vertskapet takker sitt trofast oppmøtende publikum for en flott kveld og god stemning, og sier ses igjen 23.september. Da er det Vreeswijk-kveld med innbudne gjester.

Marit Grefberg som Elvira

Entusiastisk publikum
Sang, spell og dans; 3. juni
”Det leikar så mangt ei sumarnott” lød det fra museets bokhage, tvers over veien til Hulda Garborgs hjem. Vi får tro hun ville ha likt å høre sangen sin, og at også husbond Arne ville ha spisset ørene til fremføringen av ”Ung Åslaug”, - som en parallell til hans egen ”Veslemøy”.
Det var et lett nervøst vertskap som denne dagen skottet opp mot skyene og lurte på været ville holde til den annonserte utendørs musisering. Heldigvis holdt regnet seg unna, publikum møtte opp, og vi kunne gjennomføre en første og vellykket konsert i det nybygde ”amfiet”, se foto under.
Det ble en variert konsert med innslag fra mange aktører/grupperinger;
Allsang-ledet av Arne Staveli, Folkemusikktrio med en- og toradere (Ingunn Bjørgo, Torgeir Melien, Brynjar Bratland), Lyrikkinnslag ved Marit Grefberg, Ballader i vakker tostemt utførelse ved Toril Tørmoen og Liv Hilsen, Trekkspillsolo ved Per Klev ( som også akkompagnerte store deler av konserten) og solsosang ved Liv Stenersen, som avrundet konserten med ”Sommernatt ved fjorden”.
En liten spasertur opp til danseplassen ved låven, satt en stor gjeng fra ”Asker spell- og danselag” klar til å få dra i gang dansen, med drivende rytmer fra trekkspell, fele, gitar m.v. Asker Folkedanslag hadde lagt sin utflukt til museet denne kvelden, og fylte godt opp på danseplassen.
Vertskapet noterer at det ble nok en vellykket kveld, ikke minst takket være de gode medhjelpere til kaffe&vafler (Turi og Anne Marie) og billettsalg (Johan).

Konsertpublikum i amfiet

Ingunn Bjørgo, Torgeir Melien og Brynjar Bratland

Dans til musikk fra Asker Spell- og Danselag
Flere bilder;
Nordisk visekveld;- 13. mai
Et stort og entusiastisk publikum fylte atter en gang Asker museum til randen, til glede for artister og arrangører.
Det var forventning i salen, for kveldens hovedartist Bengt-Ole Nordström er et kjent navn innen visebevegelsen, og man vet han kan ha litt av hvert å by på av overraskelser. Denne gang hadde han med en medspillende trubadur, gitarist og sauegjeter, Gunnar E. Larsen.
Bengt-Ole har et formidlingstalent av de sjeldne, og å høre ham synge ”Drømmen om Gun” av B. Ahlfors kan jo gjøre noen og hver betenkt; den høres selvopplevd ut! Evert Taubes ”Vidalita” var også en liten perle av en sang, i all sin enkelhet. Ellers morsomt å høre en ukjent og ganske annerledes Prøysenvise – ”Et lite kjærtegn”.
Gunnar E. Larsen sto for halve kveldens program, og særlig merket vi oss ”Blir det poesi ta slik” av Birger Jørstad og visen om skipet Hortensia. Særlig siste, sunget på saftig dialekt med et uendelig antall vers, var imponerende. At han og Bengt-Ole fungerte godt sammen som musikere foran et begeistret publikum var det ingen vil om!
Som vanlig forsøker vertskapet å etterkomme ønsker fra publikum, og de kan være så ymse. Denne gangen ble en dansk skillingsvise,”En svensk konstabel i Sverrig” fremført. Liv Stenersen hadde etter mye leting funnet sangen, og sang den på dansk til publikums begeistring. Hun fremførte også ”Herremanden” av J.H Wessel, som er en ganske akrobatisk sang hva melodien angår! Den er skrevet i wienerklassisk stil en gang rundt 1760, så klassisk sangskolering kan komme til nytte også i visesang!
Et veldig hyggelig avbrekk i alle visene er det når Marit Grefberg kommer på banen med sine dikt og historier. Hun har en formidlingsevne som griper tilhøreren, og det uten store fakter eller mye teater. Det er en lise å lytte til ord fremført så enkelt og godt.
Vertskapet takker sitt publikum for trofast oppmøte og lang utholdenhet, og håper at minst like mange blir å se 3. juni kl 18.30; da blir det sang, spell og dans under åpen himmel.
Irsk visekveld med “Lads and lasses”;- 15. april
Stappfullt hus og stor stemning fra første felestrøk på ”Lannigans ball” da FYRLYKTA’s eget ”irske” husband dro i gang ballet på Asker Museum. I løpet av kvelden ble det servert en generøs gryte ”irish stew” med rikelige innslag av drikkeviser, vakre sanger om kjærlighet og hjemlengsel, morsomme sanger og feiende instrumental dansbar musikk.
Publikum var ivrig med i ”halal-sang”, dvs allsang på refrenger fra utdelte sangark. Til og med klappingen på ”Whiskey in the jar” og ”Wild rover” satt som et skudd. Taktfast applaus etter de planlagte 22 nummere medførte at kvelden ble avsluttet med ekstranummeret ”The irish family”.
Vi hadde også gjester fra det irske folkemusikkmiljøet på Dubliner i Oslo, John Wood og Elisabeth Udnes, som slapp til med innslag på ”Åpen scene”.
I tillegg til FYRLYKTAs faste vertskap, Liv Stenersen & Øyvind Kjus ( vokal, gitar, kazoo, munnharpe), består “Lads and lasses” av Ida Susanne Øien (fele), Jens Magnus (bass) og Dag Hoftun Knutsen (vokal, banjo og gitar).Til dem som gikk glipp av denne kvelden, eller vil ha mer av det samme, kan opplyses at ”Lads and lasses” har gratiskonsert foran Asker Kulturhus 16. mai kl 1600. Bandet vil også opptre under festivalen ”Viser ved kanalen” (Telemark) i sommer.
“Lads and lasses”
Publikum i fullpakket sal
John og Elisabeth på “Åpen scene”
AVLYST: Arne Bendiksen 1. April
Synd, men vi fikk nylig melding fra Arnes kone om at Arne må melde forfall. Vi ønker han god bedring og håper på at han kan stille ved en senere anledning.
SISTE; Arne døde på Bærum Sykehus torsdag kveld (26.3) av hjertesvikt. Vi er glade for at vi fikk lære han å kjenne, og satte stor pris på hans rause imøtekommenhet og uhøytidelige stil. Vi kondolerer med kona Gerd og den øvrige familie. Med ærbødig hilsen fra Liv Stenersen og Øyvind Kjus/FYRLYKTA-Erik Bye visescene
“Og bakom synger skogene”-11.mars
Denne visekvelden var viet til lyrikere og visediktere som var sterkt preget av å ha levet sitt liv i- og nær skogen. Mange tenker da først og fremst på Hans Børli fra Eidskog, Einar Skjæraasen fra Trysil og Dan Anderson fra Skattlösberg (5-6 mil sørvest for Falun, i den svenske Finnmarken).
Etter å ha åpnet med Prøysens lett burleske ”På ei slette inni skauen”, tok Liv Stenersen og Øyvind Kjus oss raskt over i lyrisk modus, med ”Skogenes sang” av Børli/Ludt. Videre fulgte kjente og ukjente sanger av de ovenfor nevnte diktere, pluss smakebiter fra bl.a Elling Solheim, Garborg og Hamsund, for ikke å glemme Vidar Sandbeck,;- alt med veltilpasset tonefølge av Per Klev på trekkspill.
Vi hadde gjester fra ”Asken vise- og lyrikklubb”, som mellom sangene foredro dikt av Børli, Vinje, Aasen, Bjørnson, Vesaas, Nyquist.
På ”Åpen scene” hadde vi diktinnslag og sang fra hhv Marit Grefberg og Arne Staveli. Kvelden ble avsluttet i fresk festmodus med Børli’s ”Skogslusken fester”.
”En veldig trivelig kveld” var dommen fra publikum i en velfylt sal.

Gjestene fra “Asken”: Anne Marie Hygen, Valgerd Moe, Ellen Aabø. Bak; Johan Karlsen

Liv Stenersen og Per Klev
Leo Leonhardsen i fri dressur;- 18 februar
Drøyt 50 publikummere hadde tatt seg fri fra snømåkingen, og kom for å høre visemannen Leo Leonhardsen fra Kjøllefjord, Halden og Norsk Viseforum.
Etter at vertskapet, Liv og Øyvind, hadde varmet opp forsamlingen med viser og allsang av bl.a Bye, Bellman, Helsingius, Sivertsen og Bremnes, ble Leo sluppet løs i fri dressur. Vi fikk servert Leos egne opplevelser og miljø-/naturskildringer fra oppvekst i Finnmark, Taubes vakre ”Inbjudan till Bohuslän”, Bellmanskildringer av bl.a den sørgelige skjebnen til urmaker Fredman (han drakk seg i hjel);- alt fremført med scenisk innlevelse og eminent gitarspill.
